Vaksinasjonens historie

Vaksinasjonens opprinnelse

Vaksiner har vært i bruk i over 200 år. Den aller første vaksinen ble utviklet i 1796 for å beskytte mot kopper, en sykdom som tok livet av opptil halvparten av alle som ble smittet, og som gikk hardt utover befolkningen. 

Før vaksinen ble utviklet, brukte man en prosess som ble kalt variolasjon. Det gikk ut på å plassere en liten mengde virus (dette fant man i innhold fra koppeblemmer) under huden fra pasienter som hadde hatt kopper. Variolasjon kom til Europa fra Asia og Afrika. Der hadde det vært i bruk i flere hundre år, men prosessen innebar en risiko for å smitte personen med den sykdommen den var ment å beskytte mot. Utvikling av en vaksine som var tryggere og mer effektiv, gjorde at folk kunne beskyttes mot kopper uten å risikere å få sykdommen.

Til koppevaksinen ble det brukt innhold fra en kukoppeblemme – en langt mindre farlig sykdom som er beslektet med kopper – for å beskytte folk mot sykdommen uten å risikere at de fikk kopper. Koppevaksinen var en levende svekket vaksine som inneholdt en svekket type av en sykdomsframkallende bakterie eller virus for å gjøre mennesker immune mot den.

Det var ikke før på 1900-tallet at en verdensomspennende vaksinasjonskampanje førte til at kopper ble utryddet i 1980. Utbredt vaksinasjon betydde at en sykdom som hadde drept millioner av mennesker bare på 1900-tallet, ikke lenger utgjør en helserisiko og ikke lenger overføres noen steder i verden. Det siste tilfellet hos mennesker ble oppdaget i 1978. Kopper er den første og eneste sykdommen hos mennesker som er blitt utryddet. 

Hundre år med oppdagelser

Etter at koppevaksinen var utviklet, begynte forskerne å se på om vaksinasjon kunne brukes til å beskytte mot andre sykdommer. I løpet av de neste hundre årene utviklet forskerne metoder for å forebygge rabiessykdom etter kontakt med rabies ved hjelp av en lignende metode som den som ble brukt for koppevaksinen. Forskerne greide også å identifisere en bakteriestamme som forårsaker difteri. Det var et viktig skritt på veien til å utvikle en vaksine mot sykdommen. 

På slutten av 1800-tallet oppdaget forskerne at bakterier som ble drept med varme eller kjemikalier i laboratoriet, fortsatt kunne få immunforsvaret til å reagere. I 1896 kom de første inaktiverte vaksinene som beskytter mennesker mot infeksjon med tyfoid- og kolerabakterier. 

Vaksinasjon i moderne tid

Det antas at spanskesyken i 1918 tok livet av opptil 50 millioner mennesker over hele verden. Under denne pandemien ble det forsket mye på å lage en vaksine mot influensa. Man slet imidlertid med å forstå sykdommen (lenge trodde man at den skyldtes bakterier), så det var ikke før i 1945 at den første vaksinen mot influensa ble godkjent for bruk.  Vaksinen benyttet med hell inaktiverte influensavirus som lærte kroppen å bekjempe viruset. Der tidligere inaktiverte vaksiner virket mot bakterier, var influensavaksinen den første inaktiverte vaksinen som beskyttet mot et virus. Siden da er det blitt laget en oppdatert influensavaksine hvert år for å beskytte folk mot sykdommen. 

På 1920-tallet oppdaget forskerne at man kunne styrke kroppens immunrespons på en trygg måte ved å tilsette visse stoffer i vaksiner. Oppdagelsen av hjelpestoffer var et gjennombrudd og førte til at den første vaksinen mot kikhoste ble forsterket med aluminiumsalter i 1932. Aluminiumsalter brukes fortsatt som hjelpestoffer i visse moderne vaksiner.

Disse framskrittene førte ikke bare til en vellykket influensavaksine, men også til at forskerne oppdaget en vaksine mot polio. Det er en sykdom som antas å ha drept over to millioner mennesker i Europa og forårsaket livsendrende funksjonshemminger hos millioner av andre, før en vaksine førte til at sykdommen ble utryddet i Europa. Denne inaktiverte vaksinen ble første gang gitt i stort antall i 1954 i USA. I dag inngår poliovaksinen i barnevaksinasjonsprogrammene så vel i Europa som i resten av verden for å sikre at alle barn er beskyttet. Massevaksinasjonskampanjer førte til at Europa ble erklært poliofritt i 2002. 

I 1963 ble det utviklet en vaksine mot meslinger, en annen viktig dødsårsak og kilde til livslang nedsatt funksjonsevne i Europa. Etter hvert kom vaksinen med i de nasjonale vaksinasjonsprogrammene i så vel Europa som resten av verden. Siden da har det vært en drastisk nedgang i tilfeller av meslinger, og sykdommen har fått vesentlig mindre betydning. Det forekommer imidlertid fortsatt utbrudd, og det viser hvor viktig det er å opprettholde vaksinasjonsarbeidet. 

En dypere forståelse

Etter hvert som vi fikk en bedre forståelse av immunforsvar, sykdommer og genetikk i andre halvdel av 1900-tallet, oppdaget forskerne nye måter å beskytte oss mot sykdommer på. På 1960-tallet oppdaget forskerne det proteinet som gjør at hepatitt B-viruset kan forårsake sykdom. I 1981 brukte de denne oppdagelsen til å utvikle den første proteinbaserte vaksinen som beskytter mot et virus, og som bruker en liten bit av viruset til å lære kroppen hvordan den skal bekjempe sykdommen.
I 1972 oppnådde man for første gang gode resultater med viral vektor-vaksiner i et laboratorium, selv om det skulle gå nesten 50 år før en viral vektor-vaksine ble godkjent for bruk hos mennesker for å forebygge ebola.  

På 1960-tallet ble mRNA (budbringerribonukleinsyre) oppdaget for første gang. mRNA er, på samme måte som DNA, en del av det kodesystemet som brukes til å lage proteiner. I løpet av de neste tiårene så forskere nærmere på hvordan mRNA kunne brukes til å forebygge sykdom. Først flere tiår senere fant man en effektiv metode for å overføre mRNA til kroppen. mRNA-vaksiner mot influensa ble prøvd ut på 1990-tallet, og mulige rabiesvaksiner ble prøvd ut i 2013. Det var først under koronapandemien at ekstra finansiering, internasjonalt samarbeid uten sidestykke og fornyet innsats førte til at de første mRNA-vaksinene kom på markedet. 

Grunnlag for framtiden

Vaksinasjon slik vi kjenner det i dag har eksistert i generasjoner. Det har ført til at sykdommer som kan forebygges med vaksiner, utgjør en vesentlig mindre belastning for enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn over hele verden. Vi har i dag vaksiner mot mange infeksjonssykdommer, og den lange historien med vitenskapelig forskning og utvikling har gjort at de erfaringene vi har gjort oss gjennom mer enn 200 år, fortsetter å danne grunnlag for framtidig utvikling. 

 

1796 – Den aller første vaksinen

En levende, svekket vaksine som bruker innhold fra koppeblemmer til å beskytte mennesker mot de farligere koppene.

1896 – Den første inaktiverte vaksinen

De første inaktiverte vaksinene for å beskytte mennesker mot tyfoidfeber og kolera blir utviklet. 

1932 – Første vaksine med hjelpestoffer 

En vaksine mot kikhoste blir tilgjengelig. Etter at hjelpestoffer ble oppdaget på 1920-tallet, er dette den første vaksinen som inneholder aluminiumsalter for å styrke kroppens immunrespons. 

1946 – Den første influensavaksinen

Influensavaksinen var den første inaktiverte vaksinen som beskyttet mot et virus. Siden den gang er det blitt produsert en årlig influensavaksine hvert år.

1952 – Den første poliovaksinen

Forskerne oppdager en vaksine mot polio, en sykdom som antas å ha drept over to millioner mennesker i Europa og forårsaket livslang nedsatt funksjonsevne hos millioner av andre.

1961 – mRNA blir oppdaget

Forskerne oppdager mRNA, noe som baner vei for nye typer vaksiner.

1963 – Den første vaksinen mot meslinger

En vaksine mot meslinger, en av de fremste dødsårsakene og kildene til nedsatt funksjonsevne i Europa, blir oppdaget.

1972 – Gjennombrudd for viral vektor-vaksine

Forskerne klarer å bevise potensialet med å bruke et ufarlig virus til å gi instruksjoner til kroppen. 

1980 – Kopper blir utryddet

En global vaksinasjonskampanje fører til at kopper blir utryddet, den eneste sykdommen hos mennesker som noensinne er blitt utryddet. 

1981 – Den første proteinbaserte vaksinen

Den første vaksinen som bruker deler av et virus, blir utviklet. 

2002 – Europa erklæres poliofritt 

Utbredt poliovaksinasjon setter en stopper for en sykdom som har drept millioner og ført til at millioner av andre lever med varig nedsatt funksjonsevne. 

2006 – HPV-vaksine 

Første vaksine mot HPV blir utviklet, et virus som kan forårsake seks typer kreft, blant annet livmorhalskreft og analkreft, og som er knyttet til titusenvis av krefttilfeller hos menn og kvinner i Europa hvert år. 

2019 – Den første viral vektor-vaksinen

Første vaksine som bruker et ufarlig virus for å gi instruksjoner til kroppen, blir godkjent for å beskytte mot ebola, mer enn 40 år etter at konseptet først ble demonstrert. 

2020 – Den første mRNA-vaksinen

Nesten 60 år etter at mRNA ble oppdaget, og etter flere tiår med forskning, kommer den første mRNA-vaksinen på markedet for å bekjempe koronapandemien.