Hvordan vaksiner virker
Vaksiner virker ved å lære immunforsvaret hvordan det skal bekjempe sykdom hvis det skulle komme i kontakt med den. Dette medfører vesentlig lavere risiko for å bli alvorlig syk eller spre en sykdom til andre. Vaksiner kan beskytte mot én eller flere sykdommer. Av og til kan det gis flere vaksiner samtidig for å beskytte mot flere sykdommer.
Vaksiner kan beskytte mot én eller flere sykdommer. Av og til kan det gis flere vaksiner samtidig for å beskytte mot flere sykdommer.
De fleste vaksiner inneholder en svekket eller deaktivert form av et virus eller en bakterie, eller en liten del av viruset eller bakterien, som kalles et antigen.
Når noen får en vaksine, oppfatter immunforsvaret antigenet som fremmed. Dette aktiverer immunceller slik at de produserer antistoffer og skaper en erindring om viruset eller bakterien.
Hvis personen senere kommer i kontakt med selve viruset eller bakterien, vil immunforsvaret huske det og deretter produsere de riktige antistoffene og aktivere de riktige immuncellene raskt for å drepe viruset eller bakterien. Dette beskytter personen fra sykdommen.
Personer som blir immune ved å få selve sykdommen, kan derimot spre den til andre og utsette seg selv for risiko for alvorlige komplikasjoner av sykdommen.
Vern
Forskjellige vaksiner gir forskjellige grader av beskyttelse. Beskyttelsens varighet avhenger av sykdommen. Enkelte vaksiner kan bare beskytte mot en sykdom for en kort periode og kan trenge gjentatte doser; for andre kan immuniteten vare hele livet.
Vaksinasjon beskytter ikke bare dem som har fått en vaksine. Det beskytter også indirekte uvaksinerte personer i samfunnet ved å redusere risikoen for å bli utsatt for smitte. Dette kalles «flokkimmunitet».
Bestanddeler
I tillegg til ett eller flere antigener kan det også tilsettes andre bestanddeler som bidrar til å holde vaksinen stabil og effektiv. Reguleringsmyndighetene sørger for at alle disse bestanddelene er sikre.
Disse bestanddelene omfatter
- stabiliseringsmidler: holder vaksinebestanddelene stabile
- adjuvanser: forbedrer immunforsvarets respons på vaksinen ved å gjøre responsen kraftigere, raskere og mer varig over tid – et eksempel her er aluminium
- hjelpestoffer: ikke-aktive innholdsstoffer som vann eller natriumklorid (salt) samt konserverings- og stabiliseringsmidler som gjør at vaksinen ikke forandrer seg under lagring, men holder seg aktiv.
I noen vaksiner kan det også være spormengder av andre stoffer som brukes i produksjonsprosessen, for eksempel ovalbumin (et protein som finnes i egg) eller neomycin (et antibiotikum). Hvis disse stoffene kan forårsake en reaksjon hos følsomme eller allergiske personer, meldes forekomsten av dem i den informasjonen som gis til helsepersonell og pasienter.
Typer vaksiner
Vaksiner basert på proteiner inneholder små biter av et virus eller en bakterie som ikke er farlige, men hjelper immunforsvaret med å gjenkjenne og bekjempe en ekte infeksjon. Vaksinene mot influensa, stivkrampe og kikhoste er eksempler på denne typen vaksiner og har vært i bruk i mange år.
Disse proteinene, som er laget i et laboratorium, stimulerer bare immunforsvaret, og fører ikke til en infeksjon eller sykdom.
Proteinbaserte vaksiner inneholder ofte stoffer som heter adjuvanser. Disse styrker immunforsvarets respons på vaksinen, og øker beskyttelsen.
mRNA- og virusvektorvaksiner inneholder instruksjoner for menneskecellene som forteller dem hvordan de skal lage et antigenprotein. Disse instruksjonene finnes i én av to former, enten som et molekyl som heter budbringer-ribonukleinsyre, eller mRNA, eller et ufarlig virus som bærer genetisk informasjon.
Når en person får en av disse typene vaksiner, følger cellene disse instruksjonene og produserer deretter antigenproteinet som immunforsvaret oppfatter som fremmed, aktiverer immunceller og danner antistoffer.
De første fire vaksinene mot covid-19 som ble godkjent i EU, var mRNA- eller virusvektorvaksiner.
Inactivated vaccines contain viruses that have been inactivated (killed) in a lab using heat or chemicals.
Inactivated viruses cannot reproduce themselves or cause illness but can still produce an immune response in the body. When a person receives an inactivated vaccine, their immune system identifies the inactive viruses as foreign. This teaches the body to produce antibodies to fight the viruses off.
Live attenuated vaccines contain live viruses or bacteria that have been weakened by changing their DNA or by selecting weakest viruses or bacteria to include in the vaccine.
Weakened viruses and bacteria in live attenuated vaccines cannot cause disease but they can still produce an immune response in the body. When a person receives a live attenuated vaccine, the immune system identifies the weakened bacteria or viruses as foreign. This teaches the body to produce antibodies to fight off the bacteria or viruses.
Live attenuated vaccines produce a strong immune response that can last a long time. This means that fewer doses may be needed than for other types of vaccine.
Common live attenuated vaccines are the measles, mumps and Rubella (MMR) vaccine and the chickenpox vaccine.
The first vaccine ever developed was a live attenuated vaccine. This was a vaccine against smallpox, developed in 1798. Live attenuated vaccine technology is still used today in modern vaccines such as those for measles, chickenpox and yellow fever.
Toxoid vaccines contain toxins that have been inactivated and are therefore no longer toxic.
Toxins are chemicals produced by bacteria and that can cause some diseases, such as tetanus and diphtheria.
Toxoids are made in the lab by deactivating disease-causing toxins, using chemicals or heat.
Inactivated toxins in toxoid vaccines cannot cause illness but they can still produce an immune response in the body. When a person receives a toxoid vaccine, the immune system targets the deactivated toxins and learns how to neutralise them. This teaches the body how to deactivate the toxins and prevent disease in future.
Toxoid vaccines teach the body to combat the toxins produced by the bacteria rather than fight off the bacteria themselves.
Toxoid vaccines often include an adjuvant to make the response stronger.
Common toxoid vaccines are the ones used against tetanus and diphtheria.
Godkjenning av vaksiner i EU
Lær hvordan myndighetene i Europa tester for å sikre at vaksiner er trygge og effektive før de blir godkjent for bruk.
Fordeler med vaksinasjon
Hvordan beskytter vaksiner oss og hindrer spredning av sykdommer? Lær hvilke fordeler de har for den enkelte og samfunnet.
COVID-19 medicines
European Medicines Agency - Safety of COVID-19 vaccines