Hvordan vaksiner virker
Vaksiner virker ved å lære immunforsvaret hvordan det skal bekjempe sykdom hvis det skulle komme i kontakt med den. Dette medfører vesentlig lavere risiko for å bli alvorlig syk eller spre en sykdom til andre. Vaksiner kan beskytte mot én eller flere sykdommer. Av og til kan det gis flere vaksiner samtidig for å beskytte mot flere sykdommer.
Vaksiner kan beskytte mot én eller flere sykdommer. Av og til kan det gis flere vaksiner samtidig for å beskytte mot flere sykdommer.
De fleste vaksiner inneholder en svekket eller deaktivert form av et virus eller en bakterie, eller en liten del av viruset eller bakterien, som kalles et antigen.
Når noen får en vaksine, oppfatter immunforsvaret antigenet som fremmed. Dette aktiverer immunceller slik at de produserer antistoffer og skaper en erindring om viruset eller bakterien.
Hvis personen senere kommer i kontakt med selve viruset eller bakterien, vil immunforsvaret huske det og deretter produsere de riktige antistoffene og aktivere de riktige immuncellene raskt for å drepe viruset eller bakterien. Dette beskytter personen fra sykdommen.
Personer som blir immune ved å få selve sykdommen, kan derimot spre den til andre og utsette seg selv for risiko for alvorlige komplikasjoner av sykdommen.
Vern
Forskjellige vaksiner gir forskjellige grader av beskyttelse. Beskyttelsens varighet avhenger av sykdommen. Enkelte vaksiner kan bare beskytte mot en sykdom for en kort periode og kan trenge gjentatte doser; for andre kan immuniteten vare hele livet.
Vaksinasjon beskytter ikke bare dem som har fått en vaksine. Det beskytter også indirekte uvaksinerte personer i samfunnet ved å redusere risikoen for å bli utsatt for smitte. Dette kalles «flokkimmunitet».
Bestanddeler
I tillegg til ett eller flere antigener kan det også tilsettes andre bestanddeler som bidrar til å holde vaksinen stabil og effektiv. Reguleringsmyndighetene sørger for at alle disse bestanddelene er sikre.
Disse bestanddelene omfatter
- stabiliseringsmidler: holder vaksinebestanddelene stabile
- adjuvanser: forbedrer immunforsvarets respons på vaksinen ved å gjøre responsen kraftigere, raskere og mer varig over tid – et eksempel her er aluminium
- hjelpestoffer: ikke-aktive innholdsstoffer som vann eller natriumklorid (salt) samt konserverings- og stabiliseringsmidler som gjør at vaksinen ikke forandrer seg under lagring, men holder seg aktiv.
I noen vaksiner kan det også være spormengder av andre stoffer som brukes i produksjonsprosessen, for eksempel ovalbumin (et protein som finnes i egg) eller neomycin (et antibiotikum). Hvis disse stoffene kan forårsake en reaksjon hos følsomme eller allergiske personer, meldes forekomsten av dem i den informasjonen som gis til helsepersonell og pasienter.
Typer vaksiner
mRNA-vaksiner inneholder et molekyl som kalles budbringerribonukleinsyre (mRNA). Dette molekylet gir cellene våre instruksjoner om hvordan de skal bekjempe en sykdom.
Når mRNA i vaksinen kommer inn i cellene våre, gir den instruksjoner for å lage et ufarlig protein som samsvarer med en del av det viruset vaksinen er beregnet på å beskytte mot.
Fordi mRNA-vaksiner gir instruksjoner om å lage en liten bit av et virus, kan de ikke forårsake sykdom.
Etter at cellene våre har begynt å lage proteinet, gjenkjenner immunforsvaret det som fremmed, aktiverer immunceller og danner antistoffer. Denne prosessen trener opp immunforsvaret vårt til å bekjempe virus som inneholder dette proteinet. Hvis kroppen støter på det virkelige viruset, er den derfor bedre rustet til å bekjempe infeksjonen.
Viral vektor-vaksiner inneholder et ufarlig virus som leverer en liten del av den genetiske koden til et sykdomsframkallende virus til cellene våre. Vi kan ikke bli syke av denne koden, men den kan utløse en immunrespons som lærer systemet vårt hvordan det skal bekjempe en sykdom.
Viral vektor-vaksiner kan utløse en sterk immunrespons. Det betyr at de kan gi god beskyttelse mot infeksjon eller alvorlig sykdom.
Inaktiverte vaksiner inneholder virus som er blitt inaktivert (drept) i et laboratorium ved hjelp av varme eller kjemikalier.
Inaktiverte virus kan ikke reprodusere seg selv eller forårsake sykdom, men kan fortsatt framkalle en immunrespons i kroppen. Når en person får en inaktivert vaksine, identifiserer immunforsvaret de inaktive virusene som fremmede. Dette lærer kroppen å produsere antistoffer for å bekjempe virusene.
Levende svekkede vaksiner inneholder levende virus eller bakterier som er blitt svekket ved å endre DNA-et deres eller ved å velge de svakeste virusene eller bakteriene som skal inkluderes i vaksinen.
Svekkede virus og bakterier i levende svekkede vaksiner kan ikke forårsake sykdom, men de kan fortsatt produsere en immunrespons i kroppen. Når en person får en levende svekket vaksine, identifiserer immunforsvaret de svekkede bakteriene eller virusene som fremmede. Dette lærer kroppen å produsere antistoffer for å bekjempe bakteriene eller virusene.
Levende svekkede vaksiner gir en sterk immunrespons som kan vare lenge. Dette betyr at det kan være behov for færre doser enn for andre typer vaksiner.
Vanlige levende svekkede vaksiner er vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder og vaksinen mot vannkopper.
Den første vaksinen som noensinne ble utviklet, var en levende svekket vaksine. Dette var en vaksine mot kopper som ble utviklet i 1798. Levende svekket vaksineteknologi brukes fortsatt i dag i moderne vaksiner mot blant annet meslinger, vannkopper og gulfeber.
Toksoidvaksiner inneholder giftstoffer som er blitt inaktivert og derfor ikke er giftige lenger.
Giftstoffer er kjemikalier som produseres av bakterier, og som kan forårsake noen sykdommer som stivkrampe og difteri.
Toksoider framstilles i laboratoriet ved å deaktivere sykdomsframkallende giftstoffer ved hjelp av kjemikalier eller varme.
Inaktiverte giftstoffer i toksoidvaksiner kan ikke forårsake sykdom, men de kan fortsatt framkalle en immunrespons i kroppen. Når en person mottar en toksoidvaksine, angriper immunforsvaret de deaktiverte giftstoffene og lærer å nøytralisere dem. Dette lærer kroppen hvordan den kan deaktivere giftstoffene og forebygge sykdom i framtiden.
Toksoidvaksiner lærer kroppen å bekjempe de giftstoffene bakteriene produserer, i stedet for å bekjempe bakteriene selv.
Toksoidvaksiner inneholder ofte et hjelpestoff for å gjøre responsen sterkere.
Vanlige toksoidvaksiner er de som brukes mot stivkrampe og difteri.
Godkjenning av vaksiner i EU
Lær hvordan myndighetene i Europa tester for å sikre at vaksiner er trygge og effektive før de blir godkjent for bruk.
Fordeler med vaksinasjon
Hvordan beskytter vaksiner oss og hindrer spredning av sykdommer? Lær hvilke fordeler de har for den enkelte og samfunnet.
COVID-19 medicines
European Medicines Agency - Safety of COVID-19 vaccines