Stivkrampe
Hva er stivkrampe?
Stivkrampe er en sjelden, livstruende sykdom som skyldes giftstoffer som frigjøres av bakterien Clostridium tetani.
Folk får stivkrampe når bakterier i det naturlige miljøet kommer inn i et sår. Stivkrampe kan ikke spre seg fra person til person.
Utbredt vaksinasjon gjør at det i dag er svært få tilfeller av stivkrampe i EU/EØS.
I korte trekk: Stivkrampe i Europa
- Sykdom som påvirker nervesystemet forårsaket av bakterier
- Mennesker blir smittet når stivkrampebakterier i miljøet trenger inn i et åpent sår
- Stivkrampe kan ikke spre seg fra person til person
- Mindre enn 100 tilfeller hvert år
- Uten rask behandling er stivkrampe livstruende.
- Vaksinasjon kan forebygge stivkrampe og de komplikasjonene som er knyttet til det

Hva er symptomene på stivkrampe?
Det mest gjenkjennelige stivkrampesymptomet er en stiv kjeve som gjør det vanskelig å åpne og lukke munnen.
Andre symptomer er blant annet:
- muskelkramper
- problemer med å svelge
- anfall
- raske hjerteslag
- pustevansker
- feber
Hvilke komplikasjoner kan stivkrampe medføre?
Stivkrampe kan forårsake alvorlige komplikasjoner, hovedsakelig relatert til muskelspasmer, blant annet:
- manglende evne til å opprettholde åndedrettet
- hjertesvikt
- hjerneskade
- pneumoni
- luftveisobstruksjon
- beinbrudd
- muskelskade
Ubehandlet er stivkrampe en livstruende sykdom.

Hvordan spres stivkrampe?
Stivkrampe forårsakes av «sporer» av stivkrampebakterien som kommer inn i kroppen gjennom et åpent sår. Disse sporene er som frø og ligger i dvale i jord, husstøv og dyremøkk. De kan utvikle seg til levende bakterier etter å ha kommet inn i kroppen.
Infeksjon kan oppstå etter et kutt eller en skrape i huden på en skitten overflate, eller når et sår senere blir skittent. Jo dypere og skitnere et sår er, desto høyere er risikoen for å få stivkrampe.
Stivkrampe kan ikke spre seg fra person til person.
Hvem risikerer å få stivkrampe?
Alle kan bli smittet og få stivkrampe i alle aldre. Det er imidlertid vanligst blant personer som ikke ble fullvaksinert som barn, eller som ikke har fått de nødvendige oppfriskningsvaksinene. Arbeidere som har kontinuerlig kontakt med bakken og søppel, må være spesielt oppmerksomme.
De fleste tilfeller er sett hos personer over 60 år. Dette kan skyldes at de har fått svekket motstand over tid, særlig hvis de ikke har fått en oppfriskningsvaksine siden barndommen.

Hvordan kan stivkrampe forebygges?
Vaksinasjon er den mest effektive måten å forebygge stivkrampe på. Vaksinen mot stivkrampe er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i alle EU/EØS-landene. Det betyr at størstedelen av den europeiske befolkningen er beskyttet mot sykdommen.
Den beste måten å forebygge stivkrampe på er å holde seg oppdatert med de anbefalte vaksinene og oppfriskningsvaksinene mot sykdommen, slik det anbefales i det lokale området.
Å rense kutt og skraper, holde dem rene og søke umiddelbar legehjelp ved alvorlige sår bidrar også til å forebygge stivkrampe.
Hvordan behandles stivkrampe?
Stivkrampe er en alvorlig tilstand og krever intensiv medisinsk behandling hvis symptomene utvikler seg. Behandlingen omfatter vanligvis:
- medisiner for å nøytralisere giftstoffene som bakteriene produserer
- pustehjelp ved behov
- kirurgi for å rense såret som førte til infeksjonen
- antibiotika
- sengehvile i et mørkt, stille miljø
- muskelavslappende middel