Kikhoste

Hva er symptomene på kikhoste?

Symptomer kommer vanligvis 7 til 10 dager etter smitte, men det kan ta opptil 21 dager:

• I utgangspunktet ligner symptomene på en vanlig forkjølelse (nysing, rennende nese, litt feber og mild hoste).
• Innen to uker blir hosten kraftigere og karakteriseres av anfall med mange host i rask rekkefølge, påfulgt av en hvesende eller gispende lyd (kiking). Anfallene slutter som regel med at det hostes opp tyktflytende klart slim, ofte påfulgt av oppkast. I første omgang forekommer de om natten, men blir så mer hyppige på dagtid og kan fortsette i en til to måneder.
• Hos spebarn kan den typiske “kikingen” utebli, og hosteanfall kan etterfølges av korte perioder uten pusting. Etter den fasen blir hosteanfallene mindre hyppige og mindre alvorlige, og spebarnet blir gradvis bedre (dette kan ta opptil tre måneder).

Ungdom, voksne eller barn som er delvis immuniserte, har generelt mildere eller mindre typiske symptomer enn det som er beskrevet over. I disse gruppene er det vanskeligere å diagnostisere kikhoste.

Hva er komplikasjonene av kikhoste?

De mest alvorlige formene for kikhoste forekommer hos spebarn. Det kan være spesielt alvorlig med kikhoste hos uvaksinerte spebarn eller spebarn av en uvaksinert mor. Komplikasjoner omfatter lungebetennelse, encefalopati (hjerneskade), hjerneslag og til og med dødsfall.

Hos voksne og eldre barn omfatter komplikasjoner korte perioder da de ikke får puste, brukne ribben grunnet kraftige hosteanfall, fremfall av endetarm og brokk.

Hvordan spres kikhoste?

Kikhoste spres ved luftbårne dråper som produseres når en smittet person hoster. Kikhoste kan også spres av en person som bare har en mild variant av sykdommen, eller av en smittet person som ikke har noen symptomer. Ofte er det eldre søsken eller foreldre som er bærere av bakterien, og som tar med sykdommen hjem og smitter et spebarn i husholdningen.

Hvem risikerer å få kikhoste?

Alle som ikke er vaksinert med kikhostevaksine, eller som ikke er oppdatert med hensyn til vaksiner, risikerer å få sykdommen.

Hvordan kan kikhoste forebygges?

Den viktigste måten å forebygge kikhoste på, er ved vaksinasjon. Kikhostevaksinen gis som regel i kombinasjon med vaksinen for difteri og tetanus (ofte også i kombinasjon med vaksinasjon mot poliomyelitt, Haemophilus influenzae og hepatitt B-infeksjon). En første serie på 2–3 doser gis vanligvis mellom to og tolv måneders alder, i henhold til nasjonale vaksinasjonsprogram. En tredje eller fjerde dose anbefales ved 11–24 måneders alder, og en ytterligere dose mellom tre og syv års alder.

Noen EU-/EØS-land anbefaler boostere for ungdom, voksne og/eller gravide kvinner. Vaksinasjon av gravide kvinner gir midlertidig beskyttelse for spebarnet etter fødselen. Enkelte land anbefaler også en booster til ubeskyttede kvinner kort tid etter fødsel, for å redusere risikoen for overføring av sykdommen til spebarnet.

Hvordan behandles kikhoste?

Antibiotika kan brukes til behandling av kikhoste og forebygge videre spredning av sykdommen. Skal behandlingen være effektiv, må den imidlertid starte tidlig i sykdomsforløpet, i løpet av den første eller andre uken, før hosteanfallene begynner.

For mer informasjon, se ECDC-nettstedet: https://www.ecdc.europa.eu/en/pertussis/facts (EN)