Hepatitt B
What is hepatitis B?
Hepatitis B is an infection of the liver caused by the hepatitis B virus, which is spread through contact with infected bodily fluids.
Most infections occur through contact with infected blood, but semen, saliva and vaginal fluids can also be infectious.
Following an acute, or short-term, infection with hepatitis B, some people go on to develop a chronic, or long-term, infection.
At a glance: Hepatitis B in Europe
- Liver infection caused by a virus
- Hepatitis B spreads through infected bodily fluids.
- Around 25 000 cases notified every year
- Hepatitis B and C are responsible for around 55% of liver cancer deaths in Europe
- Around 3.6 million people in the EU/EEA have chronic hepatitis B infections, increasing their liver cancer risk.
- Vaccination can prevent hepatitis B and its complications
Hva er tegnene og symptomene på hepatitt B?
Mange personer merker ingen tegn eller symptomer i forbindelse med en kortvarig infeksjon. Hos enkelte kan sykdommen kan imidlertid gi følgende symptomer:
- gulsott (gulfarging av huden eller det hvite i øynene)
- mørk urin
- tretthet
- redusert appetitt
- ubehag i magen
- kvalme
- oppkast
- feber
Hvilke komplikasjoner kan hepatitt B gi?
Noen mennesker kan utvikle en kronisk eller langvarig infeksjon. Jo yngre den smittede er, desto større er risikoen for å utvikle kronisk hepatitt B. For eksempel kan opptil 90 % av spedbarn som er smittet med viruset utvikle kroniske infeksjoner sammenlignet med mindre enn 5 % av voksne som er smittet.
Personer med kronisk infeksjon har høyere risiko for flere komplikasjoner, herunder skrumplever (arrdannelse i leveren) og leverkreft (hepatocellulært karsinom).
Hvordan spres hepatitt B?
Hepatitt B spres ved kontakt med kontaminerte kroppsvæsker, som blod, eller ved seksuell kontakt. I EU/EØS regnes seksuell overføring som den vanligste smitteveien for viruset.
Overføring i helsevesenet er mindre vanlig, men det kan forekomme grunnet utilstrekkelig sterilisering av medisinsk utstyr, eller gjenbruk av sprøyter og kanyler. Overføring via blodoverføring eller blodprodukter er nå sjelden i Europa takket være effektive ordninger for blodsikkerhet.
Viruset kan også overføres under fødsel. Dette er sjeldent i Europa takket være testprogrammer under svangerskapet (prenatal screening) og vaksinasjon ved fødsel dersom moren tester positivt for viruset. Overføring fra smittebærende mor til barn under svangerskap eller ved fødsel (vertikal overføring) er imidlertid fortsatt en av de vanligste smitteveiene globalt.
Viruset kan noen ganger også overføres ved kontakt med gjenstander som har blitt kontaminert med infiserte kroppsvæsker. Gjenstander som bryter huden eller slimhinnene, som barberhøvler og tannbørster, kan føre til eksponering for infisert blod.
Hvem kan få hepatitt B?
Selv om alle kan få hepatitt B, er følgende grupper mer utsatte:
- seksualpartnere til personer med hepatitt B
- personer som injiserer narkotika eller deler kanyler, sprøyter og annet narkotikautstyr
- spedbarn født av mødre med hepatitt B
- personer som deler hjem med noen som er smittet av hepatitt B
- visse pasientgrupper som diabetikere eller personer i dialyse
- helsepersonell som er i kontakt med blod
Hvordan kan hepatitt B forebygges?
Hepatitt B-vaksinasjon er den mest effektive forebyggingen mot infeksjon. Trygge og effektive vaksiner gir god beskyttelse, og de fleste land i Europa har implementert nasjonale barnevaksinasjonsprogrammer mot hepatitt B.
Viruset kan også forebygges ved
- sikker injeksjonspraksis
- tryggere sexpraksis
- omfattende strategier for blodsikkerhet
- robust infeksjonskontroll i helsevesenet
Hvordan behandles hepatitt B?
De fleste pasienter mottar ikke spesifikk antiviral behandling ved akutt hepatitt B og gis vanligvis kun støttende behandling basert på klinisk tilstand.
Kronisk hepatitt B-infeksjon kan behandles med antivirale medisiner. Behandling kurerer ikke infeksjonen, men den kan bremse eller stoppe utviklingen av skrumplever, redusere sannsynligheten for leverkreft og forbedre langsiktig overlevelse.
Merk: Informasjonen som gis på dette faktaarket har det formål å gi generell informasjon og må ikke brukes som erstatning for helsepersonells individuelle ekspertise og dømmekraft.